SY Harry Z

Atlanterhavskryssing

Vi startet fra Puerto Rico tirsdag 22 november. Som alltid før en kryssing lå nervene litt på utsiden men samtidig var det godt å komme igang. Frem til Cap Verde hadde vi lite vind men vi seilte hele veien og motoren ble kun brukt en natt. Vær guroen vår anbefalte stopp på Cap Verde. Vinden ville minke enda mer og en dag ville det bli motvind. Vi fikk tre overnattinger og to fine dager i Palmeira på øyen Sal. Her har vi vært før og det var artig å komme tilbake. Tiden har stort sett stått stille her. Eneste forandringen må være at i stede for en ruset politimann var det nå flere blide og hyggelige politifolk.

Ferden fortsatte over Atlanteren og vi fikk en fin pasat hele veien. De siste dagene fikk vi en del squall men det er liksom sånn det skal være. Squallen er ubehagelig med vi går oss til også de.

Det er ikke så mye som skjer på en havkryssing (heldigvis) Vi hadde håpet å få se hval men det gjorde vi ikke. Vi fikk litt fisk. Den største Doradoen herpet fingen for så etter langt om lenge….stikke av. Vi mistet desverre også en gulfinnet tuna. Da var vi lei oss. Senere fikk vi både dorado, bonito og en som vi tror heter angel fish.( den var veldig vellsmakende )

Etter 16 døgn og to timer fra Sal var det godt å droppe anker på Baquia. Her blir vi til over jul.

Julaften skal feires på stranden med felles grilling sammen med mange andre norske båter og noen svenske.

Doradoen som herpet fingen min

Avskjedskomiteen.

Rolf stod på moloen og vinket

Vi greide å få noen fisker ombord

Dorado

Det er ikke alltid fint vær på havet

vi er midt i en stor squall

Baquia nærmer seg

innskjekking

mama africa

garngreing

hesten søker skygge

to lokale

lokale sitter å spiller. Kan ikke si jeg skjønte noe særlig av dette

de brukte steiner

for spridde seil

De er vakker i fargene

Det var størrelse på denne

Sal

Vell fremme i Baquia

 

 

One thought on “Atlanterhavskryssing

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *